Beck depresjonsinventar (BDI-II) er en selvrapporteringsprøve for å måle alvorlighetsgraden av depresjon. Den ble laget av psykiater Aaron T. Beck i 1961. Prøven inkluderer 21 flervalgsspørsmål om følelser og atferd knyttet til depresjon. Hvert spørsmål vurderer et spesifikt symptom, som tristhet, skyld eller tretthet. BDI brukes mye i kliniske settinger, forskning og terapi. Studier bekrefter dens høye pålitelighet og gyldighet i å oppdage depresjon.
Beck Depresjonsinventar (BDI-II) 21-Spørsmåls Quiz
Hvem bør ta denne testen?
Beck depresjonsinventar (BDI) er for personer som:
- Opplever vedvarende tristhet, håpløshet eller mangel på interesse for daglige aktiviteter.
- Legger merke til endringer i søvn, appetitt eller energinivå uten en klar årsak.
- Ønsker å vurdere sin følelsesmessige tilstand ved hjelp av et klinisk validert verktøy.
- Vurderer profesjonell hjelp og trenger en innledende selvvurdering.
Ansvarsfraskrivelse: Ikke en erstatning for profesjonell diagnose
BDI er et selvvurderingsverktøy, ikke en klinisk diagnose. En høy poengsum bekrefter ikke depresjon, og en lav poengsum utelukker det ikke. Bare en lisensiert mental helsepersonell kan gi en offisiell diagnose og behandlingsanbefalinger.
Instruksjoner: Hvordan ta testen
- Les hvert av de 21 spørsmålene nøye.
- Velg svaret som best beskriver følelsene dine den siste uken.
- Hvert spørsmål har fire svaralternativer, rangert fra 0 (minst alvorlig) til 3 (mest alvorlig).
- Svar ærlig basert på dine faktiske erfaringer, ikke hvordan du tror du bør føle deg.
- Sørg for at alle spørsmål er besvart for nøyaktig poengberegning.
Å velge svar som reflekterer dine ekte følelser gir deg en nøyaktig vurdering. Å overvurdere eller undervurdere symptomer kan føre til misvisende resultater.
Slik fungerer BDI-testen
Beck depresjonsinventar (BDI) består av 21 flervalgsspørsmål. Hvert spørsmål måler et spesifikt symptom på depresjon, som:
- Tristhet
- Skyld
- Tap av interesse
- Tretthet
- Søvnforstyrrelser
Hvert spørsmål har fire svaralternativer, poengsatt fra 0 til 3, som indikerer økende alvorlighetsgrad.
Poengsystem
Den totale poengsummen beregnes ved å summere poengene for alle 21 spørsmålene. Høyere poengsummer indikerer mer alvorlige depressive symptomer.
Hva du bør gjøre videre basert på poengsummen din
Testpoengsummen din plasserer deg i en av flere kategorier, fra minimal til alvorlig depresjon. Tolkningen i testresultatene våre forklarer alvorlighetsgraden av symptomene og deres mulige innvirkning på dagliglivet.
Lav poengsum (Minimale eller milde symptomer)
- Overvåk humøret og stressnivået ditt.
- Oppretthold sunne livsstilsvaner, som trening og sosiale interaksjoner.
- Bruk egenomsorgsstrategier for å håndtere følelsene effektivt.
Moderat symptomer
- Vurder livsstilsendringer, som å forbedre søvn og stresshåndtering.
- Søk støtte fra betrodde venner eller familiemedlemmer.
- Hvis symptomene vedvarer, konsulter en mental helsepersonell for veiledning.
Høy poengsum (Alvorlige symptomer)
- Søk profesjonell hjelp fra en terapeut, rådgiver eller psykiater.
- Vurder terapi, rådgivning eller medisinsk evaluering for behandlingsalternativer.
- I tilfelle av nød eller selvmordstanker, kontakt akutt støtte umiddelbart.
Viktig: Denne testen er et screeningsverktøy, ikke en diagnose. Hvis resultatene dine indikerer moderate til alvorlige symptomer, anbefales profesjonell evaluering.
Ofte stilte spørsmål (FAQ) om BDI-testen
1. Hvorfor ikke bare spørre: «Er du deprimert?» med et Ja/Nei-alternativ?
Fordi depresjon ikke er så enkelt. Folk opplever det forskjellig, og noen kan ikke engang innse at de har symptomer. BDI måler et spekter av følelsesmessige og fysiske indikatorer med varierende alvorlighetsgrad, noe som gir et mer nøyaktig bilde enn et binært spørsmål.
2. Hvorfor er det 21 spørsmål? Det er mye.
Hvert spørsmål retter seg mot et spesifikt symptom på depresjon. Det handler ikke bare om hvorvidt du føler deg trist – det handler om endringer i søvn, energi, appetitt og generelt humør. Mental helse er kompleks, og en lengre test gir bedre innsikt.
3. Er denne testen faktisk nøyaktig?
Ja, BDI er et av de mest studerte og validerte verktøyene for vurdering av depresjon. Den har vært brukt i flere tiår i kliniske settinger og forskning, og har bevist sin pålitelighet i å måle depressive symptomer.
4. Hva om jeg overtenker svarene mine?
Det er faktisk ganske vanlig. Den beste måten å ta testen på er å gå med din første instinkt. Overanalysering kan skjevfordele resultatene, så svar bare basert på hvordan du har følt deg den siste uken.
5. Kan resultatene mine endre seg hvis jeg tar testen igjen senere?
Absolutt. Depresjonssymptomer kan variere basert på livshendelser, stress eller behandling. Hvis du tar testen igjen om noen uker og ser endringer, kan det indikere en forbedring eller forverring av symptomene.
6. Hvis jeg får en høy poengsum, betyr det at jeg trenger medisiner?
Nei, en høy poengsum betyr ikke automatisk at du trenger medisiner. Det betyr at du kan oppleve betydelige depressive symptomer, og det er verdt å konsultere en mental helsepersonell for å utforske den beste handlingsplanen.
7. Kan jeg bruke denne testen til å diagnostisere vennen min?
Nei. BDI er en selvvurdering, noe som betyr at bare personen som opplever symptomene kan svare nøyaktig på spørsmålene. Hvis du er bekymret for en venn, oppfordre dem til å ta testen selv eller snakke med en profesjonell.
Referanser og vitenskapelige kilder
- Psykometriske egenskaper ved Beck depresjonsinventar-II – SciELO Brasil. Denne gjennomgangen fremhever BDI-II’s høye pålitelighet og effektivitet i å skille mellom deprimerte og ikke-deprimerte individer.
- Gyldighet og pålitelighet av Beck depresjonsinventar (BDI-II) i Den dominikanske republikk – PMC. Denne studien rapporterer moderat til høy intern pålitelighet for alle delskalaer og støtter BDI-II’s eksterne gyldighet.
- Om gyldigheten av Beck depresjonsinventar: En gjennomgang – PubMed. Denne gjennomgangen diskuterer BDI’s høye interne konsistens og gyldighet i å skille mellom deprimerte og ikke-deprimerte personer.
CalcuLife.com
Hva er poengsummen din? Og hvor lenge har du følt det slik? Del tankene dine i kommentarfeltet.









Legg igjen en kommentar